Les historien her:

Det hele startet med at pårørende til misbrukte barn startet ”Foreningen mot seksuelle overgrep” en gang midt på 1980 tallet. I begynnelsen leide de lokaler i Eidsvollsgt i Sandnes, men i 1992 fikk de tilsagn om at de fikk leie et hus vederlagsfritt i Hatlevn.8 på Hana i Sandnes. Sandnes kommune har siden da vært vår vertskommune.

Huset i Hatlevn. 8 var gammelt og ble pusset opp, og i april 1993 ble Incestsenteret i Rogaland offisielt åpnet.

 Senteret blir drevet etter likemannsprinsippet, dvs. at vi ikke driver terapi, men tilbyr hjelp til selvhjelp. Ansatte og brukere har gjensidig taushetsplikt. Vi tar imot både kvinner og menn fra 16 år og oppover til samtale. Vårt ønske er at senteret skal være en oase, der brukere kan treffes, utveksle erfaringer ”slippe masken”, være seg selv og føle seg trygge.  Vi ønsker å være et senter i vekst.

 Våre brukere har bl.a tilbud om: enesamtaler på senteret, pr telefon, eller e-mail, samtalegrupper, hobbykvelder, temakvelder, kurs, følge til offentlige kontorer osv. Vi sender ut ”Info” til brukerne annenhver måned. Infoen forteller hvilke tilbud som er tilgjengelige til enhver tid. Du kan også følge med på vår hjemmeside der vi oppdaterer fortløpende hvis  det skjer ting som vi ikke har fått med i Infoen.

 Da vi begynte hadde vi lønnet 1 ¼ årsverk og vi benyttet oss også av frivillighet, dvs at vi hadde frivillige som jobbet 20- 25 timer pr. uke. I dag (pr. 01.05.15) har vi 5,2 årsverk fordelt på 7 ansatte.

Driften er basert på midler fra kommunene i Rogaland, Helse Vest (fylkeskommunen) og Barne- og likestillingsdepartementet. I 2014 var det 11 av fylkets totalt 27 kommuner som valgte å støtte oss med driftsmidler, 7 av disse har intensjonsavtale på 4 år, dette til tross for at senterets brukere kommer fra hele fylket.

Vi har hatt en jevn økning av brukere siden vi startet, og vi merker at flere tar kontakt når det går saker i media – eks ”lommemannen”. Vi ønsker ikke å være en konkurrent, men et supplement til det offentlige hjelpeapparatet, og dra nytte av hverandres kompetanse. Vårt ønske er at vi kan få til å opprette tverrfaglige team i alle Rogalands kommuner.

 Incestsenteret byttet navn til ”SMSO Rogaland” (senter mot seksuelle overgrep) i 2006. Det tidligere navnet på Incestsenteret utelukket en del brukere som ikke turde komme til senteret fordi de trodde vi kun tok i mot incestutsatte. Ordet incest er et ganske snevert begrep, men ved å skifte navn til SMSO (senter mot seksuelle overgrep) mener vi at vi når ut til flere som har vært utsatt for overgrep. Vi arbeider hele tiden for at SMISO Rogaland skal bli enda mer synlig i kommunene og ønsker å satse mer på reklame- og annonseringskampanjer i lokalavisene rundt om i fylket.

 På høsten i 2005 måtte vi med tungt hjerte flytte fra Hatlevn. 8 fordi Sandnes kommune skulle selge huset. Vi fikk da midlertidige lokaler i Solavn. 10 mens vi ventet på noe mer permanent. Vår vertskommune prøvde å finne nye lokaler til oss, men det viste seg å bli vanskelig. Derfor bestemte vår vertskommune at de ville gi oss økonomisk støtte istedenfor vederlagsfri leie av lokaler.

 Etter en runde ute på det åpne leiemarkedet fant vi endelig lokaler vi kunne leie for de neste 6 årene. Vi flyttet inn i ”nye” lokaler  i Gravarsvn. 36 i Sandnes 1. oktober 2008.

Offisiell åpning var tirsdag 14. oktober- 08.

 Seks år gikk fort og på høsten i 2013 begynte vi å lete etter nye, større lokaler i Sandnes kommune. Dette tok en stund, men på vårparten i 2014 fant vi endelig et egnet lokale på ca 200 m2, i Langgt. 41, 4 etasje som vi leier av Øvstebø Eiendom. Vi flyttet inn 1. september 2014.

 Omtrent på samme tiden skiftet senteret navn fra SMSO Rogaland (senter mot seksuelle overgrep) til SMISO Rogaland (senter mot incest og seksuelle overgrep). Dette fordi det favner videre og gjør at flere tørr ta kontakt. Og på oppfordring fra FMSO – «Fellesskap mot seksuelle overgrep om «at alle senterne skal ha samme navn».

Det er 22 senter i Norge som er fordelt på alle landets fylker, vi ønsker at vi står samlet med felles navn og mest mulig felles oppgaver. Vi har fellesmøter med alle senterne flere ganger i året for å utveksle erfaringer og endringer slik at vi hele tiden har felles mål.

 Vi hadde stor nyåpning av senteret, samt markering av «Verdensdagen for forebygging av seksuelle overgrep mot barn» 19. november- 14 med mange av våre samarbeidspartnere, bidragskommuner og andre tilstede.
I årenes løp har vi hatt forskjellige prosjekter på gang, og vært opptatt av å nå ut til flest mulig med vårt arbeid.

Vi har hatt «manneprosjektet» der vi sammarbeidet med Utsatt mann og vi fikk i 2009/10 legatmidler som gjorde det mulig for ansatte å reise til USA på en verdenskonferanse ang tema overgrep mot gutter og menn. Der var vi med på en 4 dagers konferanse. Vi kombinerte turen med jobb og avspasering. Vi var det i 10 dager. En kjempekjekk tur.

SMISO Rogaland har mange henvendelser fra brukere i nordfylket, og ser et behov for større nærvær i denne regionen. Etter en lang prosess kunne vi endelig åpne en avdeling i Haugesund for å nå brukere i denne regionen. Vi startet opp i oktober 2016 i lokaler på Frisklivsentralen. Ordfører Arne Christian Mohn deltok på åpningen sammen med andre samarbeidspartnere som politiet, barnevernet, jordmor m.fl. Vi vil i første omgang ha åpent den første fredagen i hver måned. Våre samarbeidspartnere i Haugaland er svært positive til vår tilstedeværelse.

Høsten 2016 startet vi et nytt undervisningskonsept kalt: «Å sette seg selv i frihet» som er rettet mot brukere. Vi fikk gode tilbakemeldinger på kurset og ønsker å videreføre det som et permanent konsept.

SMISO Rogaland har også i år hatt en økning av skoleundervisning for sjette klasse i Rogaland. Alle, bortsett fra to skoler i Sandnes kommune har nå fått undervisning fra SMISO i 2016. I tillegg har vi undervist i Gjesdal, Rennesøy, Hå, Randaberg, Klepp og Forsand kommuner.

Vi har fått gode tilbakemeldinger fra lærere og helsesøstrene ved de skolene vi har vært på. Undervisningen skjer i nært samarbeid med helsesøstrene, som er et viktig ledd i seksualundervisningen ved skolene. Tilbakemeldinger viser blant annet at flere elever har fått hjelp med problemer som de har båret på, etter våre besøk.
I årenes løp har vi hatt forskjellige prosjekter på gang, og vært opptatt av å nå ut til flest mulig med vårt arbeid.